Vanligvis kommer det mange blogginnlegg fra meg i løpet av en helg, men denne helgen ble også jeg, som så mange andre i Blogglandia, satt fullstendig ut av de skrekkelige bildene som har vært vist på både norske og utenlandske TV-kanaler. Det er helt ufattelig hvor mye sorg, savn, oppgitthet, hat, fortvilelse og ødeleggelse et eneste menneske kan skape i løpet av kun få timer! Dype sår som det vil ta tiår å lege, sorg som kanskje aldri vil gå over, forferdelige minner som barn og unge skal måtte bære med seg hele livet, smerter, lengsel, hat, bunnløs fortvilelse, hvordan er det mulig at noen kan gjøre noe slikt som dette mot barn og ungdommer som hadde hele livet foran seg... mot hundrevis av familier... søsken... venner... Nei det er ikke mulig å blogge om noe så overfladisk som interiør når livet til så veldig mange medmennesker så meningsløst har blitt tatt fra dem, når tryggheten som vi vanligvis føler har blitt lagt fullstendig i grus, når hele landet gråter i sorg. Denne helgen vil vi nok alle sammen huske hele livet, også vi som ikke ble direkte berørt. Var det egentlig noen i Norge som ikke ble "direkte berørt"?... Jeg tror vi ble berørt alle sammen. Jeg har i hvertfall sittet og sett på nyhetssendingene store deler av helgen mens tårene har trillet nedover kinnene i strie strømmer. Jeg tenker med tungt hjerte på alle mammaer og pappaer som mistet en av sine, hvordan skal de klare å puste dagene som kommer?... og hva kan vi vel si for å trøste?!... ord strekker ikke til...
"Even if you have nothing to write, write and say so"...
(Marcus Tullius Cicero)
(Marcus Tullius Cicero)
Ta vare på dine nærmeste, snakk med ungene om det de ser og hører på nyhetene, leser i avisene, ukene som kommer. De får med seg mye mere enn vi gjerne tror våre kjære små.
Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.
1 kommentar:
Det er så vondt dette. Har grått omtrent hele helga. Venninnen min var på jobb i et av departementene når det smalt, hun ble ikke skadet. Men det gjør det ekstra nærme.
Legg inn en kommentar