Ann på Glassveranda har en litt ustabil bloggefrekvens... de av dere som følger Glassveranda vet hvorfor, og jeg er uendelig takknemlig for at dere holder ut med meg likevel, de andre... vel, hva kan jeg si, jeg strekker bare ikke til... men det er ikke fordi jeg ikke vil...Jeg er fryktelig plaget av migrene, jeg kan ligge utslått i dagesvis, og denne uken har vært beintøff... Etter å ha studert i mange år, vært superaktiv i næringslivet i en årrekke, vært medeier i en bedrift, og styremedlem i diverse andre bedrifter og organisasjoner, ble jeg plutselig syk... Til tider aner jeg nesten ikke hvordan jeg skal klare meg gjennom neste dag...
Denne uken har jeg vært igjennom et x-antall undersøkelser på sykehuset igjen, jeg trodde jeg skulle greie å blogge som normalt, men denne uken har jeg kort fortalt vært heeelt utslitt, utladdet, småfrossen, utslått, forferdelig trøtt, ...ja i det heletatt har jeg vært vært veldig fri for overskudd... av og til går bare all energi til å klare å kle på seg, klare å sitte oppreist for å spise, klare å dusje, -ting mange andre tar som en selvfølge i livet sitt, men som jeg ikke kan ta for gitt lengre... Ikke morsom lesning på fredag rett før påske kanskje, men dette er så ærlig, så "nakent" som det kan bli... min virkelighet er at jeg er ikke frisk lenger og jeg forsøker å lære å leve med det, forsøker å akseptere det... ikke alltid like enkelt, og min måte å "takle" det på er å ikke snakke om det... Ikke snakke om det med venner, unntatt med Åse, Renate og et par andre som "vet om" det, kjenner det, føler det, forstår det... og en annen ting: Jeg forsøker å ikke snakke om det på bloggen...
Dette jeg nå forteller høres kanskje dystert og vanskelig ut, men det verste er nesten at jeg er kjempeHELDIG!! Jeg kan tross alt ikke dø av dette, jeg kan heller ikke havne i rullestol eller noe annet skrekkelig, men ja, jeg risikerer å bli en sånn en "uføretrygdet", på sikt, og hvem vil vel være det? Jeg er selv en av dem som før jeg selv ble syk ble skikkelig forbannet når andre var hjemme fordi de var syke! -Jeg hadde jo i utgangspunktet en 130% stilling, og enda mere ble det å gjøre på meg da en av de andre ringte inn "syke"!! Og her sitter jeg selv så i dag... og jeg er slettes ikke frisk, enten jeg vil innrømme det eller ikke... 
Først ble jeg skikkelig sinna, ilter og bitter over å ha blitt syk, og så ble jeg skikkelig oppgitt, men nå er jeg den jeg er, jeg ser an formen fra dag til dag, og jeg har etterhvert lært meg å ta en dag om gangen! Det jeg vet er at man heller ikke blir noe friskere av å snakke om sykdom! Det er slettes ikke bra å fokusere på sykdom, ikke bra å snakke om negative ting! ...På en måte er det ren løgn! For det er tross alt en del mennesker som plutselig befinner seg i samme situsjon som meg, og jeg synes det er så uendelig viktig at mennesker som har blitt syke ikke i tillegg skal måtte belastes med skam!! Friske mennesker tenker "spenn på deg skiene jente og bli med ut i fjellheimen!! Til fots, på ski, det spiller ingen rolle, men ut frisk luft!! Lev! Tren! Trim! Nyt! -For DA blir du frisk!!"... Det er som å høre meg selv for 15 år siden... før jeg ble dødssyk... før jeg ble frisk igjen... før jeg ble revmatiker... Jeg er ikke så flink til å sette ord på slike personlige ting, ikke så flink til å snakke om meg selv... jeg har lett for å gå i "lås", jeg har lett for å bli for "sårbar"... det er enklere å la være å snakke om egne feil og mangler... på den annen side; -Er det ikke egentlig slik for oss alle sammen? Nettopp dette gjør ikke temaet mindre viktig...
Vel, nok om dette i dag, "migrene-helvete" mitt er overstått i denne omgang, i dag. Jeg er enda litt eldre, jeg har levd enda en stund og har enda litt mer erfaring, jeg forstår, jeg er, jeg ber ingen om tilgivelse for den jeg jeg er, jeg ber ingen om tillatelse, jeg bare er!! De som har levd en stund aksepterer det, respekterer det, de som hittil har sluppet lett unna livet, de unge og/eller uerfarne, aner ikke hva jeg snakker om og vil kanskje bli provosert... mens de som er midt i mellom akkurat nå sannsynligvis er en smule forvirret, nesten litt redde og aner ikke hva det egentlig er Ann på Glassveranda forsøker å si! :)) MEN: Det fine er at det er heeelt greit!! :)) Det er kun de som blir forbannet av å lese dette blogginnlegget som har grunn for å bli bekymret! ;)Oj dette ble dype tanker/refleksjoner på en alminnelig fredagskveld! NÅ over til et mere lettfordøyelig, et gledelig lite vårprosjekt: Prosjekt Blomsterpottetavler! :)) -Ja bare ordet gjør at det kiler litt i magen, ikke sant?! :0))
Jeg skulle ønske jeg kunne huske hvor jeg har kjøpt dette limet, for etter å ha testet ut limstyrken på fire forskjellige hurtiglim er dette det overlegent beste limet i tre-limt-mot-tre-testen min! :0)) Jeg vil anta limet er kjøpt enten på Jula eller på Biltema, kanskje Europris, jeg er ikke sikker...Det du trenger til dette Blomsterpotte-tavle-prosjektet i tillegg til lim er grillstikker!! Du vet sånne grillpinner til å tre paprika, kyllingbiter m.m. på før grilling? Se etter noen kraftige slike. Grillstikker er perfekte til å tre ned i potter med jord, frø og stiklinger, fordi de er spisse i enden!
Du trenger altså i tillegg til lim og sort tavlemaling:1 pose grillpinner
Maaange 5-6 cm lange trelistebiter
Ta en enkel, smal, tynn trelist, og kutt den opp i 5-6 cm lange biter. Jeg har - kremt - brukt rørepinner for maling, hi, hi. Disse selges for bare et par kroner pr. stk. /gis bort i de fleste forretninger som selger maling. NB! For all del: IKke fortell hva du skal bruke dem til!! 
Kutt dem i lengder på 5-6 cm selv med en gjærsag eller lignende. Alternativt kan du kjøpe en list på et par meter i trevarebutikken. Kjøper du en list i en trevareforretning kan du be en av de som jobber på trevarelageret om å være så snill å kutte den opp i biter til deg! ;)Lim så alle "skilt"/listebiter fast til grillpinnene! La limet tørke. Deretter maler du forsiden av alle skilt med sort tavlemaling! Bruk en svamp, eller en malerrull (liten svamprull).
Jeg bare ELSKER den litt nostalgiske, romantiske, rustikke, stilen i hagen! -Og når du først har forelsket deg i den stilen... ;)) Vel, detaljene blir viktige! ;) Merkelapper i hardplast f. eks... jeg hadde det i drivhuset i fjor, men jeg ble slettes ikke fornøyd med den finishen. Drømmen var et tidløst, klassisk, hageromatisk, ekte drivhus med tre-"skjelett", ikke et med aluminiumsprofiler og plastikkstics med plantenavn på! Detaljene er det som som "gjør" den nostalgiske hagen, "gjør" drivhusatmosfæren, "gjør" stemningen!! Derfor var det ingen tvil: Etter å ha prøvd hardplast-merkelapper var tiden helt klart inne for å skape noe ekte, noe tidløst og klassisk, -merkelapper som kan bli gamle sammen med meg! :)) Merkelapper av ekte tre, på ekte trepinner, satt i ekte jord, ved siden av ekte plantefrø/løker/spirer, i mitt nye lille Viktoransk-inspirerte drivhus. Jeg har nå hele 50 stk. små Blomsterpotte-tavler klare til å merke Basilikum, Rosmarin, timian, stemor, Margaritter, gresskar, tomater, ruccola og andre grønnsaker på terrassen og i drivhuset! 
Blomsterpotte-tavlene var helt utrolig enkle å lage, men de har alt å si for stemingen i drivhuset, så dette er et enkelt lite lørdags-prosjekt som jeg virkelig kan anbefale! Jeg har ikke sett slike bittesmå pottetavler i salg noe sted, så det er bare å brette opp ermene og sette i gang å lage de selv! :0)) 50 stykker lager du lett på en time! La de tørke til neste dag, og vips du har du de tøffeste blomsterpotte-skiltene i byen! ;)) Jeg har plassert mine til tørk i en Oasis, -en slik grønn, tørr, stiv svamplignende greie ment for blomsterdekorasjoner/arrangamenter, du vet? Blomsterpotte-tavler er rett og slett sommerens "Må-ha"!! ;0)I morgen skal ungene få ut syklene! Nye vårklær og nye joggesko har de også fått, så i morgen er vi heeelt klar for vår og sommer her hos oss, må vite! ;))
Stor påskestemningsklem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.
Følg gjerne Glassveranda på Facebook for regelmessig påfyll av inspirasjon til hus, interiør og uterom:
18 kommentarer:
beklager å måtte si det, men du resisjerer livet ditt fra A til Å. se bare på innleggene dine, svært detaljerte og forklarende. Du er ekstremt flink, mestrer det meste og har peiling på litt at hvert. Du stopper ikke ved å ha forståelse for ting, men vil ha skjønt det fullt og helt. mitt råd er: ta det litt med ro, kruttet er allerede oppfunnet, vær deg selv, du er god nok som du er. dette er kun god ment, og jeg vil sende deg helende kraft av alt jeg makter, stooor klem:O)
Dette var flott. Nå som jeg forhåpentligvis får lysthus/drivhhus til sommeren, blir det perfekt med disse flotte blomstertavlene. Ikke lett å vite hva som er hva når det begynner å spire. Ser ganske lett ut, men kommer nok til å bruke mer enn en time på disse;) Godt å høre at du er klar for å nyte sol og aktiviteter igjen:) Synes du skriver veldig bra om det du sliter med, ønsker deg en fin palmehelg, klem fra meg:)
Nei, sykdom er ikke lett å leve med. Spesielt slike sykdommer som ikke synes utenifra. Lurer på hvor ofte min mor har blitt møtt med kommentaren "Jammen, du ser da ikke syk ut...". Selv om hun har hatt MS siden hun var ung.
Mend et er riktig som du sier å ikke fokusere så mye på sykdom å heller nære hobbyene sine. Slik at livet får litt mening. Håper selv at jeg holder meg frisk så rask så lenge som mulig.
Når det kommer til blomsterpinne prosjektet ditt så er dette absolutt noe jeg kunne tenkt å kopiere (hvis jeg finner tid til det i løpet av sommeren ;P).
Øsnekr deg en flott påskeuke.
Klem Madelén
Takk for at du delte dine tanker med oss her inne. Ønsker deg all god bedring som er mulig :)
Blomsterpottepinnene var bare knallflotte! Fikk veldig lyst til å sette igang med hageskilting jeg også :) Ha en deilig påske!
Takk for det, anonym! :)) Jeg er en "planlegger", har alltid vært det, og det er en "smule" frustrerende å plutselig ikke kunne planlegge noen verdens ting fordi formen varierer så enormt fra dag til dag! Ting har blitt så fryktelig uforutsigbare, men jeg lærer vel å leve med det også sånn etterhvert...
Å så bra Mona!! Drivhus er kjempegøy! Gleder meg på dine vegne! :)) Blomsterpottepinnene tar ikke lang tid å lage, men tavlemalingen må tørke over natten før du kan skrive på dem! ;) Kanskje du kan så tomater o.l. inne nå, så får du store lekre grønne vekster du kan pryde drivhuset ditt med senere i sommer når du har fått det opp! :O))
Huff Madelén, ja som sagt så føler jeg meg tross alt veldig heldig. MS hadde vært så mye, mye verre, de hardest rammede kan jo bli helt invalidisert av det i verste fall. Mammaen til en av mine beste venninner er hardt rammet... sannelig ikke så lett for de nærmeste heller det å se på hva hun har måtte gjennomgå.
Hobbyer er et klart mye morsommere tema enn sykdom! :)) Ettersom man jo ikke blir noe friskere av å snakke om sykdom heller, så er det bedre å bruke energien sin på noe som er positivt og gøy! -Det gir gjerne ekstra energi! :)) -Små interiør og/eller hageprosjekter slik som blomsterpotte-tavler for eksempel! :O))
Ha en fin helg og en riktig koselig påske! :O)
Klem, Ann.
Takk for både det ene og det andre, Fru Hansen! :)) Lykke til med hageskiltingen! :D -Knakende godt uttrykk!! :)))
Ønsker deg og dine en riktig fin påske! :O)
Klem, Ann.
Hei Ann. Lykke til videre! Har selv kjent på kroppen hva sykdom kan gjøre med en.
Hilsen Heidi som har en såkalt "mild" form for MS.
Hei Ann :)
Kan jeg få gi deg en klem? Ikke en "stakkars deg klem", men en "stå på og finn din egen vei og levevis klem".
Vi er på mange måter i samme båt, ikke samme sykdom, men du og jeg og mange andre deler de samme utfordringene. Utfordringer som oppstår når man er langtidssyk på en slik måte at andre ikke riktig forstår hva som er galt, og hvorfor i alle dager det ikke bare er å "fikse det" (merkelig nok så tror jo mange friske at alle sykdommer er fiksbare på en to tre). Det er tøft å leve med en kronisk sykdom, men det er mulig å ha et godt, bare man greier å snu ens syn på livet, og bare en får god tilrettelegging slik at det er plass til å være syk, og slik at en ikke blir unødvendig sykere.
Og at du ikke har noe behov for å snakke om å være syk kan jeg jammen forstå, jeg er der selv, men takk for at du setter ord på noe av det du strever med.
Og fine blomsterskilt!
Hei. Så bra ide med blomsterpinnene! Det eneste er at de kan vel ikke stå ute pga kritt og regn er heller dårlig kombinasjon. Men enda større grunn for å skaffe seg et drivhus :)
Ha en flott påske!
Klem, Chilli Charm
Tusen takk for den klemmen Anne, takk for inspirerende ord og stooor takknemlig klem tilbake! ♥ Det er godt å høre fra noen som forstår, det å få livet sitt snudd fullstendig på hodet p.g.a. sykdom, og alt det som det medfører, er vanskelig, for ikke å si umulig, å forstå for mennesker som ikke selv har opplevd det. Det kjennes til tider som om jeg har havnet på en øde øy... eller som om jeg falt ut av kartet og bare sitter ved siden av og bare ser på at "de andre" bare haster til og fra den ene aktiviteten til den andre som før. Følelsen av å ikke strekke til lenger... er ikke enkel å takle, men det gjelder å finne "nye veier" som du så fint formulerer det :)) Jeg må bare innrømme at jeg har brukt veldig lang tid på det å innse at jeg faktisk er varig syk, og i den senere tid har jeg omsider også akseptert at sånn er det, jeg ble syk, det var ikke det vi planla, men sånn er det bare... det hele var, og er, nesten litt uvirkelig... men å innse det, akseptere det, lære å leve med det, og gjøre det beste ut av det, er det eneste valget jeg har nå. Jeg må rett og slett lære meg å glede meg over det jeg klarer heller enn å bruke den lille energien jeg har på å fortvile over det jeg ikke klarer! Lettere sagt enn gjort, men øvelse gjør mester har jeg lest et sted! ;0)
Tusen takk til også deg Heidi, og sååå koselig at du likte blomsterpinnene Chilli Charm! ;)) Regn og kritt er helt klart en dårlig kombinasjon, hi, hi, men det finnes en hvit vannfast tusjpenn i bokhandelen som ser ut som hvit kritt når du skriver på tavlene! Anbefales! Da har du de ferdig påskrevet år etter år! ;) En liten hemmelighet: Jeg skal bruke den tusjpennen på veeeldig mange av mine små tavleskilt! ;))
Jeg ønsker dere alle sammen en riktig fin påske med sol og masse flott påskevær! :O)
Stor klem, Ann.
Hei Ann :)
"Jeg må rett og slett lære meg å glede meg over det jeg klarer heller enn å bruke den lille energien jeg har på å fortvile over det jeg ikke klarer!"
Dette er så sant!
Jeg forsøker å holde en positiv spinn på dagens aktiviteter. "hurra jeg har fått gjort dette i dag". Såklart, om en virkelig tenker over hva man har gjort, og hvor mye man hadde orket å gjøre når man var frisk så kunne en jo miste motet.. Men det ER viktig å holde fokus på det man har gjort, fremfor alt man ikke får gjort.
Jeg har nå feks brukt tre dager på å få fine krukker utenfor her. Det er totalt syv stykken, og jeg kommer til å trenge to dager til før de er ferdig plantet til. jeje, men det er jo koselig å holde på! (og for ordens skyld, jeg har sågar fått hjelp til å bære krukker og jord på plass, og til å kjøre til gartneri for å handle, men det er sånn det er, og ferdig med det.)
Jeg har satt på meg skylapper, og forsøker å unngå å sammenligne hva jeg orker med hva andre orker. Det er en daglig jobb, men duverden så mye bedre livet mitt er når jeg greier å holde fokus.
Ja så kjempe viktig å fokusere på de riktige tingene, de tingene som er viktige for deg, som gir deg noe, heller enn å bruke den lille energien man har på å skulle prøve å leve opp til andres forventninger, "standarder" og krav! Jeg har utviklet skylapper jeg også skal jeg si deg, i rent selvforsvar, hi, hi! ;)) -Og sannheten er at jeg er ganske så avhengig av hjelp til å bære krukker, jord, planker, benker etc. fra et sted til et annet jeg også! ;) (Alternativt kan jeg bære krukkene selv, men da er konsekvensen at jeg blir liggende utslått med store smerter, fullstendig ute av drift, i en ukes tid etterpå... :Z -Ikke verdt det, bedre å be om hjelp!) Så lenge mine nærmeste ikke bryr seg så mye om at jeg er syk, har tilpasset seg den nye livssituasjonen min/vår uten problemer og aksepterer at kapasiteten min ikke er som før, og så lenge vi har det så bra sammen, så spiller det egentlig ingen rolle hva disse "andre" måtte tenke, mene og tro. Som du sier, det er ikke særlig konstruktivt å sammenligne seg verken med sitt "gamle jeg" eller "andre".
Ditt nye jeg har jo ordnet fine krukker til uteplassen denne uken, og mitt nye jeg har spylt hagetrappen og deler av gårdsplassen i dag, det er da noe det også! :)) Vi får gjøre så godt vi kan, og vi skal være stolte over det vi faktisk klarer! - Over at vi prøver! Alle som sier noe annet har bare ikke erfart hvordan det er å være syk selv, vi må bare tilgi dem for tankeløshet, fordi de vet rett og slett ikke bedre, fordi de ikke har forutsetningene for å kunne vite, -enda.
Nei her holdes full fokus på meg og mine nærmeste, og på små overkommelige ting som jeg vet jeg kan mestre uten å få "varige mén"! F. eks. noe så enkelt som små blomsterpotte-tavler! ;))
Stor klem, Ann.
For noen fine skilt! Sånne skal jeg sannelig prøve å lage jeg også.
Å bli syk er verre enn man skulle tro. Selv er jeg sykmeldt på femte måneden nå, og synes det blir stadig vanskeligere å forklare omgivelsene om hva som skjer, for jeg ser jo ikke syk ut.
Det verste av alt er å bli plassert i denne trygdesnylterbåsen. Leser man aviser nå for tida, så virker det jo som om alle som er syke egentlig bare er latsabber som er ute etter å svindle staten for trygdepenger. Jeg blir så provosert at jeg ikke kan få sagt det.
Akk ja, vi får bare stå på så godt vi kan.
Copy and paste! Dette var som å lese om min egen situasjon, Ann. ;)
Forstår så uendelig godt hvordan du beskriver hverdagene. Ta godt vare på deg selv. :)
Nå har jeg sittet og kost meg med flere nye innlegg hos deg. Du har så morsomme og fine idéer!
Ønsker deg en glad og deilig tirsdag!
Klem,
AW
Jeg heier på deg, Ann! Ramla tilfeldigvis innom bloggen din, og finner fort ut at her vil jeg gjerne være :)
Migrene er en skikkelig tapper... Du har sikkert forsøkt det meste, men jeg vil gjerne forsøke å hjelpe deg... I England selges noen migrenetabletter som heter Migraleve - de virker veldig godt på oss i familien som sliter med migrenelignende hodepine. Migraleve består av tre smertestillende stoff, og kalles rett og slett "Londonkuren". Ville bare nevne det <3 Ønsker deg ei sabla frisk påske! Nå skal jeg lage hageskilt etter din modell :) Takk for fin blogg - Klem
Men i alle... mener jeg har skrevet noen ord innunder her før.. men her henger jo alt i "løse luften".. :O
Hilltop-fruen: Ja, ikke sant, ifølge avisene er alle friske, og de som påstår de ikke er det, lyver! :S Er belastning nok å selv skulle innse at man kanskje aldri kommer til å bli frisk nok til å komme i tilbake i jobb igjen, og man ikke skal bli mistrodd i tillegg! Det er ingen som frivillig velger å bli sett på som "sjukling", og det er ingen som frivillig pådrar seg mer enn en halvering av inntekten sin! Dessverre er det noen få som faktisk svindler, og det gjør at alle blir mistenkeliggjort. Det er som om at en økonomisjef eller to skulle bli tatt for underslag i en bedrift, og dermed skulle alle økonomisjefer i alle firma for evig tid mistenkes for også å gjøre underslag... det ville de ærlige økonomisjefene bare ha fnøst av, og blankt avvist, og det skal sannelig vi også gjøre synes jeg! ;)
Du verden så mye enklere det hadde vært å gått på jobb og vært "normal", og sluppet unna alle spekulasjonene, er man frisk er det jo dessuten dørgende kjedelig å gå hjemme, da ville jeg mye heller vært med på alt det gøyale de friske driver med: Kino, shoppingturer/kjøpesentere, storbyweekend, lunsjmøter med venninner, fjellturer, bursdagsfester, fotballturneringer, kurs/seminarer/messer, styremøter, julebord og alt det andre gøyale "de friske" driver med. Alt dette har jo jeg måttet si farvel til. Alt dette er enten migrenetriggere (støy, stress, kulde), eller for anstrengende til at jeg kan klare å være med på. Ingen friske ville velge bort hele sitt sosiale liv for å få halv lønn mens man ligger hjemme og leser og sover! Jeg tror det rett og slett bare skyldes mangel på kunnskap hos journalistene, alt det som skrives om uføretrygdede i media. De ser bare noen som har "fri hele tiden", og "sist jeg møtte henne i byen så hun jo helt frisk ut!" ;) Det de ikke vet er at jeg er ute av huset kanskje 1-2 ganger i måneden, og treffer de meg så er jeg gjerne enten på tur til/fra legen eller til/fra sykehuset, på apoteket på kjøpesentrene er det for mye støy, så mannen min har fullmakt for å hente ut medisinene mine. Men alt dette ser de ikke, de ser bare "sist jeg møtte henne i byen så hun jo helt frisk ut!" -Og jeg gjør også alt jeg kan for å se frisk ut de gangene jeg skal ut av huset, fordi det er ille nok å være syk, om det ikke også skal gå rykter om at "hun er gått til hundene, hun så helt for jææævlig ut!" ;)))) Hadde de derimot sett meg under et av mine daglige migreneanfall så tror jeg de hadde ringt ambulansen, og de hadde aldri mer lurt på hvorfor jeg er "for sliten" til å delta på vanlige ting som f. eks. en timer lang bursdagskaffe! ;) Journalistene ser oss ikke i hverdagen, så vi kan ikke gjøre noe annet enn å bare tilgi dem, dessverre, for de vet rett og slett ikke bedre. NAV selv får ta noe av skylden for det tror jeg, for det eneste media hører fra NAV er jo pressemeldingene de får om at så og så mange er på trygd nå, og at så og så mange ble tatt for svindel i fjor... da er det jo det et blir satt fokus på. Dessverre. Men føler ikke det angår meg det de skriver, på samme måte som når media skrev om av den og den avd.sjefen hadde gjort underslag. Det gjaldt ikke meg, men en annen, og slik tenker jeg også nå når jeg nå leser om trygdesvindel! ;) Jeg har ikke noe å skjule, lurer trygdeetaten på noe må de gjerne komme hit og bli hjemme sammen med meg et års tid, men da får de værsågod sitte stille/ikke bråke/mase, og være her døgnet rundt så de får et riktig bilde av min helse/livssituasjon! Jeg tror vedkommende ganske fort ville rømt "hjemmefra" ... Så skjønner veldig godt hva du mener fruen! ;))) Før ble jeg også forbanna, men nå har jeg ikke overskudd til å erge meg lenger en gang, har tatt et valg om å bruke det lille overskuddet jeg har på positive ting, på ungene, på noe som GIR meg energi! ;)
Ha en fin påske! :0)
Stooor klem, Ann.
Huff Anette Willemine, du også? :S Men på en måte er det også litt trøst i å vite at vi tross alt er flere i samme båt. Mange flere enn jeg på forhånd hadde trodd faktisk! ;) Jeg trodde alle jeg kjente i byen her jeg bor var i 100% stilling og var 100% friske, men etter at jeg fortalte at jeg var syk, viser det seg at flere av dem jeg var sikker på var slike "udødelige supermennesker", faktisk var uføre, de bare ikke våger å si det høyt til noen enda pga alle fordommene i samfunnet... Det er nok også det at man ikke orker å snakke om det med andre som er friske, fordi man vet at de bare ikke kan forstå, innholdet i hverdagen til en som sliter med kronisk sykdom blir så fjernt og utenkelig, ja ubegripelig, for "de friske", så det er ofte bortkastet tid og energi å skulle prøve å forklare! ;) Tusen takk for at du delte! ;)
Ja takk for både det ene og det andre, og riktig god påske! :0)
Stor klem,
Ann.
Hei Helga! -Og velkommen skal du være! ;)) -Og tusen takk for tipset! Skal sjekke ut hva det er for noe, om jeg kan få tak i den/lignende og om den kan kombineres med/erstatte noen av de andre medisinene jeg må ta. Masse lykke til med blomsterpotteskiltprosjektet! :O)
Ha en finfin påske!
Stor klem,
Ann :0)
Legg inn en kommentar