Marché à la brocante, Nice, Frankrike - Del 3

Marché à la brocante, Nice, Frankrike - Del 1 finner du HER. Del 2: HER.

Jeg har alltid likt gamle klokker! Både den typen bordklokker/vekkeklokker av metall i lyse lekre farger og krom med tre eller fire små metallben under, -du vet den typen klokker som i gamle dager gjerne stod på nattbordet eller kommoden, -men også lommeur. Det finnes jo så mange helskjønne lommeur! Jeg ble så fasinert av de hundrevis av vekkeklokker og lommeur som var å finne her på loppemarkedet i Nice! Jeg skulle gjerne hatt de alle sammen med meg hjem! Så mange vakre former, farger, tallskiver og visere! Slike klokker synes å være mer sjarmerende jo eldre og mere slitt de er, og her på dette markedet var alle klokkene eldgamle! Et tilsvarende utvalg gamle klokker som det du finner på Marché à la brocante i Nice tror jeg man skal lete lenge etter!

Aller vakrest fremstår de når de er samlet og presentert i collage som her hvor de er utstilt i store lekre treskrin med glasslokk og i glassmontere (vises kanskje bedre på klokkebildet i Del 2). Også bord/vekkeklokker synes jeg er lekrest i collage, utstilt flere sammen oppå en kommode, en skjenk eller lignende. Prisen på gamle klokker er som prisen på nye klokker, -prisen varierer med kvaliteten og varemerke på klokken (produsent). På loppemarkedet så jeg klokker fra ca. 80 norske kroner pr. stk., opptil 20.000,- kroner pr. stk.

Det var mye annet spennende i glass og ramme på loppemarkedet i tillegg til lommeur, må vite! Malerier, litografier, kulltegninger, trykk, broderier, foto, gamle kart og gamle tekniske tegninger. Men det er jo så vanskelig å skulle bedømme prisen på en tegning noen hevder er ekte. Den ser gammel ut, den er signert, den er dyrt priset, men hvordan kan vi egentlig vite at den er ekte? Jeg våget ikke ta sjansen, men det var mye fint der som jeg godt kunne tenkt meg. Mitt problem er imidlertid at jeg samler på litografier og har gjort det i 20 år, og jeg har derfor ingen ledig plass på veggene hjemme! Jeg trøster meg med at det må være hva man kaller et "luksusproblem"...

Det var et enormt utvalg gamle plakater på markedet, noen reproduksjoner, noen originaler. Reklameplakater for såpe, parfymer, olivenoljer, vin, kaffe, sirkus, tivoli, cabareter, fotball, barer, korn, bakerivarer, restauranter og racerbaner! En aldeles herlig blanding! Det var mange, mange plakater der jeg godt kunne tenkt meg innrammet og hengt på en hvit glatt vegg i en enkel, stilren ramme med et særdeles blankt og nypusset glass, hjemme på en eller annen vegg, også disse gjerne samlet i collage. 6 rammer fordelt på to høyder for eksempel... kjempelekkert!

Jeg kjøpte heller ingen plakater/postere på loppemarkedet, ettersom jeg kjøpte en hel serie (reproduksjon på lerret) av Toulouse-Lautrec´s plakater i Paris for 15-20 år siden. Hovedsaklig cabaret og teater-plakater med tekster i nydelige franske gamle fonter på. Disse hang innrammet i spisestuen vår for mange år siden, men de er for tiden stuvet vekk oppe på loftet vår i påvente av at vi skal lage hjemmekino i sokkeletasjen ("kinoen" vår er pr. i dag i dagligstuen vår..). Da får jeg flere nye, tomme, vegger, og bildene skal igjen få se dagens lys. (Vi har ikke satt noe årstall for når det prosjektet skal stå ferdig :D Kanskje innen ungene blir tenåringer. Haster ikke). De av dere som er kunstinteressert kjenner garantert til Toulouse-Lautrec sine plakater og litografier. De av dere som ikke har sett dem kan lime navnet hans inn i Google og velge "bilder" oppe til venstre i Google, da vil du garantert få se mange av cabaret-plakatene hans. Moulin Rouge-plakatene hans er kanskje de mest kjente. Dersom du liker det franske, men ikke kjenner til Toulouse-Lautrec og cabaret-plakatene hans, vil jeg på det varmeste anbefale deg å Google navnet, for Toulouse-Lautrec representerer et uttrykk som er noe av det franskeste av alt det franske!

Plakatene på markedet var trykket på tunge papirkvaliteter eller på lerret, ikke på glossy tynt papir som vi så alt for ofte ser her hjemme i butikkene i Norge. Personlig synes jeg papirkvaliteten har mye å si for et trykk, uansett om det er en plakat, et foto eller for den saks skyld en katalog det er snakk om. Det koster litt mer for de tyngre, tykkere, litt mere eksklusive, papirkvalitetene, men det har også alt å si for det ferdige produktet. Disse plakatene var solide og nydelige, -personlig foretrekker jeg de gamle franske plakatene i bruntoner med tekster og vakre fonter på.

Ungene mine ble veldig fasinert av disse sommerfugl-collagene i glass og ramme. Men ble litt skeptiske da jeg fortalte dem at det var ekte sommerfugler som hadde dødd og som noen deretter hadde spiddet med nåler for å montere dem til utstillking i rammene, nettopp fordi de var så vakre. "Er det helt snilt, mamma?!", ville datteren min vite. "Tenk om det hadde vært oldefar?!!" Jeg måtte le høyt! Jeg syntes nesten jeg kunne høre min bestefar le i det fjerne også. Ungene sier det de tenker, og de får det alltid sagt! Hva skal man svare på noe slikt da? Vi mennesker gjør jammen mye rart av og til. Men vakre var de, disse glassmonterene med fargerike sommerfugler i, -om jeg ville hatt dem i stuen vet jeg da sannelig ikke. Jeg synes sommerfugler er flottest når de sitter levende og blafrer med sine fargerike vinger i den milde sommervinden på en blomst i hagen... Jeg tror jeg også kan konkludere med at ungene mine heller bør besøke zoologiske hager i fremtiden heller enn naturhistoriske museer! :))

Gamle sett med vektlodd som dette i alle størrelser var også å finne på loppemarkedet, men de var veldig dyre alle sammen, flere tusen kroner. Disse ble brukt på bakerier, i butikker, å postkontoret o.s.v. for å veie konvolutter, varer, mel, sukker o.s.v. Man la brevet i skålen på den ene siden av vekten, deretter satte man lodd oppi den andre skålen på motsatt side, og til slutt leste man av tallet som viseren på vekten pekte på for å fastslå hvor mye brevet veide. Jeg ønsker meg en slik en til å ha til pynt i f. eks. stuen, men lignende finnes sikkert i få kjøpt her i Norge? Med litt flaks tror jeg man kan finne en rimeligere en her hjemme i Norge, for disse ble jo brukt i butikkene og på postkontor her hjemme også.

Men kort oppsummert: Det var i det heletatt veldig, veldig mye spennende å besøke loppemarkedet i Nice!! Og skal du noensinne reise til Nice på den franske riviera så vil jeg absolutt anbefale deg å ta turen innom det gamle torget Cours Saleya som ligger et steinkast fra strandpromenaden Promenade des Anglais, en mandag da Marché à la brocante foregår (unntatt noen få helligdager i året) fra ca. 7 om morgenen til kl. 18 om ettermiddagen. Dette er loppemarkedet over alle loppemarkeder, -et av de aller største i Europa!

Håper du har hatt glede av blogginnleggene fra loppemarkedet i Nice. Mot slutten av uken skal du få se bildene mine fra brocante-markedet i filmfestivalbyen Cannes, etterfulgt av en liste over hvilke andre loppemarkeder/bruktmarkeder på rivieraen som kan være verdt et besøk, hvor du finner dem og på hvilke ukedager og klokkeslett de foregår.

Ha en fortsatt fin tirsdagskveld! :)

Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.