Jeg er nok ikke den eneste mammaen i dette langstrakte landet som lå på gulvet på alle fire og pakket inn kalendergaver til mine kjære små i går! Jeg er sikkert heller ikke den eneste som ikke ble helt ferdig med kalenderene før fryktelig sent i går kveld?
I år kjøpte jeg inn de 48 små koselige adventsoverraskelsene i goood tid før advent. Begynte til og med innpakkingen i god tid. Men er det ikke utrolig: Likevel lå jeg på alle fire og knotet med de pakkene i går til langt på natt! Et speil hang "plutselig" på det stedet hvor ungenes kalendere vanligvis henger (i peisestue-delen av spisestuen vår), og dermed "måtte" jeg finne et nytt sted for ungenes kalendere. Det nye stedet ble ved siden av framskapet på spisestuen, og der er jo hele interiøret hvitt/hvitlig og all pynt i hvitt og sølv...
De av kalendergavene som jeg hadde vært så flittig å pakke inn på forhånd, var pakket inn i et bruntone-farget julepapir, motivet på papiret var gamle julete postkort med bruntone-foto. Nydelig, men helt feil på den hvite veggen ved siden av mitt "nye", lyse og lekre hvitlige aldringsmalte spisestuemøblement, må vite!
Og hva måtte mor gjøre da? Jo hun "måtte" selvfølgelig pakke ut igjen de kalendergavene som var pakket inn, sende sin tålmodige kjære ut på julegavepapirjakt i vinternatten for å finne noe som matchet spisestuen vår, endevende boden for å finne bånd i sort, hvitt og sølv og begynne hele kalendergaveinnpakkingsprosessen på nytt. Sukk mitt hjerte jeg er tunglært! Hvert år lover jeg meg selv at alle kalendergaver skal være 100% klare i veldig god tid før 1. desember, og hvert år foregår kalendergaveinnspurten etter midnatt natt til 1. desember! Men jeg ble ferdig, jeg ble ferdig!! Det er det som er ekte kalenderglede for en mor: Det å vite at hun ble ferdig med kalenderene i tide tross alt!...- Og selvfølgelig også det å vite at ungene vil sveve av juleglede neste morgen!
I ettermiddag tar jeg det litt ekstra rolig. Jeg har fått "Kalendergikt"! Jeg vet ikke om det egentlig er noe som heter Kalendergikt, men jeg har det hvert år, og jeg har møtt mange i dag som også har fått det! :DD 1. desember er det nemlig ganske mange mammaer som kjenner Kalendergikten på kroppen. Det verker både her og der, etter å ha sittet på gulvet og sortert små overraskelser og julete sjokoladebiter, organisert dem i riktig rekkefølge for at de mest spennende gavene skal treffe på lørdager, lille julaften og julaften, klippet gavepapir, mikset og matchet gavepapir og gavebånd, pakket overraskelsene møysommelig inn og tapet de 48 små kalendergavene omhyggelig igjen for at de skal kunne tåle at nysgjerrige juleglade unger klemmer på dem i et av mange mislykkede forsøk på å finne ut hva som er inni de små skinnende adventspakkene. Så skulle de merkes med pene tall, knytes fast på en slik måte at kalenderene ikke blir hengende skjevt på veggen, -og heller ikke kommer til å henge skjevt på veggen midt i desember når halvparten av pakkene er borte... tiden vil vise om kalenderteori og kalenderpraksis stemmer over ens... pakkene er i hvertfall på plass på kalenderene, kalenderene er på plass på spisestueveggen og jeg synes resultatet ble riktig flott jeg! Det er nå kun 23 dager igjen til julaften og det er nye oppgaver som venter på mor!
Det fine med "Kalendergikt" er at den ikke er farlig og at den er veldig kortvarig. Den kommer natt til første desember og går over i løpet av første desember, mens kalendergleden den varer heeelt fram til julaften! ;)
Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.
Småstresset? Da kan dette innlegget være noe for deg: Stresset? Slik gjør du unna julestria på 1 - 2 - 3
Minner om at du nå også finner Glassveranda på Facebook: Interiørbloggen Glassveranda på Facebook. Velkommen!
2 kommentarer:
Jeg er SÅ imponert over hvor gjennomført du er!! På min vegg hadde nok noen vært i bruntoner... ;)
Virkelig flotte kalendere ble det også, skal si du ikke overlater noe til tilfeldighetene....håper kalendergikten gikk fort over, for vi vil gjerne følge deg videre i forberedelsene.
Varm advents-((klem)),...kanskje det kan hjelpe.
Legg inn en kommentar