Yves Lohé - musikk, kunstglass og bronse

Starter for ordens skyld med å gjøre oppmerksom på at disse 6 nydelige bildene som du ser her i dette innlegget tilhører den franske kunstneren Yves Lohé! (All 6 of these beautiful photoes shown in this reportage belong to the highly respected french artist Yves Lohé!)

Yves Lohé ble født den 5. mars 1947 i en landsby i Nord-Frankrike. Som ung gutt var han en dagdrømmer og en enstøing som trivdes best alene ute i naturen. Han ga tidlig uttrykk for sine tanker og meninger gjennom å skrive dikt og drama, og han ønsket å bli forfatter. Senere bestemte han seg så for å studere jus, men skiftet studieretning etterhvert som ønsket om å undervise meldte seg. Men han innså etter litt tid at han trengte kunsten i livet sitt, og at det var gjennom sine kunstneriske evner, gjennom det å kunne skape form og farger, at han best kunne uttrykke seg. Han utviklet i løpet av årene et svært karakteristisk og særdeles unikt kunstnerisk uttrykk, og er i dag kjent for sine fantastiske skulpturer i kunstglass og bronse. Jeg har ikke hørt kunstneren Yves Lohé nevnt med et ord i norske medier, heller ikke her i Blogglandia, og fikk litt lyst til å skrive noen ord om han her på Glassveranda ettersom han er en av mine favorittkunstnere og har vært det i mange år.





I 1972 arbeidet han sammen med Abel Bataillard, den berømte "Maitre Ferronier of Pigalle", -Jernmesteren. Noen få år senere bestemte Lohe seg for å slutte med undervisning og vie hele sin tid utelukkende til det å lage skulpturer av jern, kunstverkene fikk tittelen "1st Art Fire", og kort tid etter var skulpturene hans utstilt i Paris, blant annet i den anerkjente "Independent French Artists"-utstillingen.

Under tittelen "Iron Hands» skapte han ca. 80 skulpturer av hender, kjærlige hender sammenknyttet og sinte knyttnever. Senere rettet han fokuset mot resten av menneskekroppen i en serie av slanke smidige figurer og sceneuttrykk hentet fra dansens verden, musikken, samt menneskers hverdagslige kroppsholdninger som han hadde observert i bybildet. Gradvis fikk Lohes skulpturer et mykere uttrykk. I samme periode skapte han også en rekke større kunstverk, på oppdrag fra det offentlige i flere byer nord og øst i Frankrike.

I 1979 Lohe ble interessert i materialet bronse, og tok fatt på "2nd Art Fire", en workshop hvor han konsentrerte seg kun om materialet bronse. Han var ferdig med jern.

I 1991, ble Lohe inspirert etter et møte med kunstglassmesteren Werner Manesse, til å ta i bruk også glass i sine kunstverk. Det transparente glasset og alle de fantastiske fargene ga kunstverkene en helt ny dimensjon. Manesse lærte ham hele glassreportoaret, og alt om de uendelige kombinasjonsmulighetene som finnes i glass som arbeidsmateriale, de uendelige kombinasjonene av lys og farge. "3rd Art Fire" så snart dagens lys. I kombinasjon med bronse ble resultatet et helt nytt samspill av materialer, og dette samspillet av lys, farge og metallisk form gir Lohe-skulpturene den unike og karakteristiske stilen som siden har gledet kunstelskere i Europa, Midtøsten, Asia og U.S.A.

Det er nå svært mange år siden jeg så Lohes skulpturer for første gang. Jeg husker det som om det var i går, jeg stanset opp foran utstillingsvinduet, helt bergtatt, og bare måtte inn for å se nærmere på, og kjenne på, de fantastiske, kraftfulle, delvis transparente glass- og bronseskulpturene som reflekterte lyset må en måte som ikke lar seg beskrive med ord.

Sommeren 2008 kom jeg igjen til å gå forbi et utstillingsvindu med Lohe-skulpturer. Store, med et fargespekter, en flyt og en form som er noe av det mest elegante og fasinerende jeg har sett i hele mitt liv! Denne gangen var det én meter høye musikkinstrumenter i glass og bronse jeg la merke til, så fengende, så vakre, så umistelige, så fullstendig umulige å glemme! Jeg har til dags dato ikke sett et eneste bilde av Lohes skulpturer som rettferdiggjør kunstverkene hans. Fotoene klarer ikke fange opp det magiske ved figurene hans, størrelsene, lysspillet og refleksjonene, -i glasset, i metallet... Følelsen når du lar fingertuppene følge skulpturens form og struktur. Det glatte "myke" glasset, kjølig, klart, men likevel mildt mot fingertuppene, i kontrast til den harde, litt skarpe, ujevne, umilde bronsen. En Lohe-skulptur i skarpt dagslys... ikke mye i verden er vakrere enn det!

Denne helgen har programmet hjemme hos oss vært... tett og hektisk! Vi har hatt en fantastisk helg, fylt med musikk, kunst og gamle venner fra bl. a. Italia. Vi har spist god mat, badet ute i spaet i den kalde høstnatten, drukket nye viner, lyttet til ny musikk, vært vitner til at det ble skapt ny musikk, diskutert kunst, bladd i gamle fotoalbum fra opplevelser vi har hatt sammen for 20 år siden, 19 år siden, 17 år siden, 12 år, 2 år siden o.s.v. - og vi har ledd mye!! Kort fortalt: Dette var en vidunderlig helg! Slitsom, men vidunderlig!

Vi har også planlagt sommeren, og det er nå 100% avklart at vi, store og små, også til sommeren vil dra til den franske riviera i sommerferien. Vi skal være der i minst tre uker. Vi elsker den franske rivieraen med solnedgangene i havnen i Monaco, strendene i Menton, alle de spennende butikkene i Nice, pikniker i idylliske Eze, blomstertorgene, musikkfestivalene, kunstutstilingene, Aquasplash, Marineland, Coaland og alt det andre som ungene elsker, den nydelige maten, vinene, gelato! Dagsturer til Italia, ikke minst fiskemarkedene, grønnsaksmarkedene. Alle duftene, de varme kveldene ute på en av sommerhusets terrasser, med utsikt utover hele rivieraen og det vakre blå-grønne havet, og så formiddagene på stranden, varmen fra solen, soltørket hår, suset fra bølgene som slår mildt inn mot stranden, barnelatter, hvit sand mellom tærne, suset fra palmenen. Sangen fra sirissene i hagen om kvelden, levende lye, levende musikk. Det å nyte en varm caffè latte iført kun morgenkåpen og barføtter på kjølige terracotta-fliser på terrassen ved soloppgang. Duften av solkrem og frukt, fuglekvitter, en gjøende hund i det fjerne, duften fra alle de vakre blomstene som omgir terrassen. Vi har det alltid helt fantastisk flott på den franske rivieraen, og jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til sommerferien allerede nå!

Vi har også klare planer om å få med oss musikkfestivalen på Sardinia i slutten av august, - Sardinia i seg selv er en fantastisk opplevelse, og musikkfestivalen med konserter på stranden klokken fem om morgenen ved soloppgang!... Ja klart, det har vi lyst til å oppleve! Vi takket ja til invitasjonen og så får vi se hvor mye vi rekker til sommeren. Det skulle vært flere uker ferie i året, vi rekker da slett ikke alt vi har lyst til å ha med oss! Hadde jo planer om å reise til Kanariøyene i februar. Men to uker der, 3-4- uker på rivieraen etterfulgt av en liten uke på Sardinia senere på sommeren... 2+2 er dessverre fremdeles fire... vi får se, planer og drømmer er fint å ha uansett! Vi elsker å reise! :)

Jeg kom selvfølgelig straks til å tenke på Lohes skulpturer da det ble snakk om rivieraen igjen. Kunstforretningen Art & Vie som ligger i et av de største shoppingsentrene midt i Nice by, har et stort utvalg av Yves Lohés skjønne skulpturer i glass og bronse. De flotteste av alle de flotte synes jeg helt klart er musikkinstrumentene. Jeg føler, og har alltid følt, en tilknytning til musikkinstrumenter. Jeg fasineres av musikken, men selve instumentene er også vakre! I form og i farge. Vi har selv gitarer og en fiolin i huset, og får snart også et piano i hus. Jeg spilte selv bl. a. fiolin i mange år, men nøyer meg i dag med å høre på musikk fremført av andre. Vi er alltid omgitt av musikk, elsker musikk, både store og små.

Jeg ønsker meg et av Lohes musikkinstrumenter i glass og bronse til dagligstuen. Tenk å kunne nyte synet av en av disse glasskulpturene i sin egen stue hver eneste dag resten av livet! Men de koster en del, og de er i tillegg omtrent umulige å få med seg på flyet... vi får se hva fremtiden bringer. Foreløpig blir det nok bare med drømmen!

Flere av Yves Lohé skulpturer og generell informasjon om Yves Lohé finner du her: Yves Lohé.