Det sitter en stor nydelig Buddha-figur i vinduskarmen i min "nye" spisestue. Buddha-figuren er ikke ny, den har jeg hatt i mange, mange år. Den var tidligere plassert i entréen, hvor den satt sammen med de andre Buddha-figurene mine oppå den store hvitmalt kommoden i gammel Provence-stil, som står på veggen rett ovenfor IR-badstuen vår. Jeg har alltid levende lys plassert oppå denne kommoden, sammen med Buddha-figurene mine. Roen, varmen fra badstuen og levende lys, -en fantastisk start på dagen! Ikke minst i vinterhalvåret! Buddha-figurene forbinder jeg med Buddhas lære, og de er der for å minne meg på om hva som er viktigst i livet mitt.
Jeg har fremdeles Buddha-figurer på kommoden i entréen, men denne Buddha-figuren har nå fått en sentral plass i spisestuen. "De passer ikke inn i stuen, i et norsk hjem", tenkte jeg før. Derfor var de alle sammen plassert oppå kommoden i entréen, slik at jeg kunne ha glede av dem når jeg var i badstuen. Jeg har etterhvert endret mening. Jeg bryr meg ikke lenger om at Buddha kanskje ikke passer inn i et norsk hjem, Buddhas lære har en sentral rolle i mitt liv, og Buddha-figurene passer derfor inn i mitt hjem, norsk eller unorskt. Et hjem skal gjenspeile menneskene som bor der, følgelig er det helt naturlig at det finnes Buddha-figurer i mitt hjem, i mine interiører. Det er jo ikke spesielt norsk å henge opp Karnevalsmasker fra Venezia i dagligstuen heller, og det har jeg da aldri ofret en tanke tidligere. Personlig preg skaper unike, interessante og spennende interiører. Personlig preg skaper hjem.
De av dere som har fulgt meg og interiørbloggen Glassveranda en stund, har nok for lengst oppdaget at Buddhas lære har en sentral rolle i mitt liv. Hadde det ikke vært for det faktum at jeg har en bestialsk trang til å må slå ihjel kleggen når den setter seg på leggen min om sommeren, det at jeg setter pris på de materielle tingene i livet mitt og det at jeg liker et glass vin eller to til maten hver fredag, så hadde jeg nok kunne blitt en god Buddhist. Neida, Buddhistene er ikke så strenge. Buddha ga oss læren om hva som ville ha vært et "perfekt liv", men innså samtidig at de fleste aldri ville nå dette stadiet i livet. Noen fordi de ikke evnet det, andre fordi de ikke ville. Han ville bare at vi skulle være bevisst våre handlinger og ikke gjøre noe som kunne skade oss selv, naturen eller andre mennesker. Det var det aller viktigste.
Hva er forresten egentlig en Buddhist? Ikke det vi tror i den vestlige verden i hverfall! Buddha var ingen gud. Han likte ikke guder, han trodde ikke på guder, han trodde på menneskesinnet, menneskene og menneskenes naturlige gode evner og krefter. Buddha og Buddhas lære er klinkende klar på disse punktene:
1) Buddha var ikke en gud, det sa han klart fra om selv: "Du skal ha troen på deg selv, ikke på utenomjordiske vesener". Han var på en måte en lærer, men en nokså uvanlig en. "Ikke tro på noe kun fordi lærerene dine og de eldre har autoritet, heller ikke på meg. Men etter selv å ha observert og vurdert, etter at du selv har funnet ut at noe av det er forenelig med sunn fornuft og bidrar til det gode og fordelaktige for alle og enhver, først da skal du godta det, og leve opp til det. Ikke før". Tenk selv! Se med egne øyne! Vurdér! Alltid! Vurdér det læreren din sier, vurdér tradisjoner, vurdér religioner, vurdér rykter, vurdér!
2) Buddha var, han er ikke. Han var et helt vanlig menneske som levde for 2500 år siden, vel og merke et usedvanlig klokt menneske, og han er død nå. Men læren hans lever videre. På samme måte som at Einstein er død, men Einsteins relativitetsteori lever videre. Han er en historisk person og en av verdenshistoriens største filosofer.
3) Noe som er svært viktig i Buddha sin lære er at lidelse kommer fra vårt eget sinn. (Les videre!!!)
Lidelse kommer fra vårt eget sinn... En steinhard påståelse tenker jeg og mange med meg da. Men om man studerer Buddhas lære nærmere, så kommer det klarere frem hva mannen egentlig mente: Død, sykdom, vold, terror, ulykker m.m. kan ramme oss alle, i de fleste tilfeller uten at det var noe som helst vi kunne ha gjort for å ha forhindret det. MEN den påfølgende sinnslidelsen: Sorgen, utmattelsen, angsten, hatet, oppgittheten, misnøyen og fortvilelsen, -lidelsen i vårt eget sinn, er det bare en selv som kan gjøre noe med! Ingen andre. Og jo raskere man kommer i gang med den riktige tankeprosessen etter en slik traumatisk hendelse, desto raskere blir man kvitt disse lidelsene. Buddha var ikke bare en av verdenshistoriens største filosofer, han var også en dyktig psykolog.
"Do not dwell in the past, do not dream of the future, concentrate the mind on the present moment". (Buddha).
Ja du ble slått, du kan ikke gjøre noe med det, det skjedde, men du kan stanse sorgen, hatet, aggresjonen og angsten du føler etterpå.
Ja du har blitt kronisk syk, du kan ikke gjøre noe med det, det har skjedd, med du kan stanse sorgen, misnøyen, oppgittheten og aggresjonen som ofte følger med det å bli kronisk syk.
Ja du mistet din kjæreste kjære, du kan ikke gjøre noe med det, det skjedde, men du kan stanse hatet, utmattelsen, oppgittheten og fortvilelsen du føler etterpå.
"He is able who thinks he is able". (Buddha).
Flott, det blir litt for enkelt, tenker du kanskje nå. Det er enkelt å si det, men å gjøre det... Det er her Buddhas lære, Buddha-Dharmaen, kommer inn i bildet. Buddhas lære, Buddha-Dharmaen, har kun ett overordnet mål: Å lære deg og meg og alle som måtte ønske det, å finne frem til en sinntilstand, en indre ro, som gjør det mulig for hver enkelt av oss å bearbeide negative tanker, tanker som river og sliter i mange av oss før eller siden i løpet av livet, i noen mer enn andre. Buddha utviklet i løpet av mange års studier av mennesker og menneskesinnet en metodikk, en slags oppskrift, på hvordan man kommer seg bort fra sorgen, utmattelsen, angsten, hatet, oppgittheten, misnøyen og fortvilelsen, for heller å oppleve livsglede, ekte lykke, tilfredshet og indre fred.
"You will not be punished for your anger, you will be punished by your anger". (Buddha).
"Peace comes from within. Do not seek it without". (Buddha).
Denne nye, positive, sinnstilstanden kalles nibbana (nirvana). Nøkkelen til Nirvana er selvinnsikt. Nirvana er med andre ord ingen "himmel" som mange tror, men en sinnstilstand som du kommer i dersom du klarer å ta kontroll over de negative tendensene, de negative tankene, i ditt eget sinn, ditt eget hode. Ordet Nirvana betyr ”utslukning”. Hat, misnøye, angst, sorg, uvitenhet, grådighet o.l. ødeleggende egenskaper i individet skal "slukkes", og positive ting som kjærlighet til naturen, til deg selv, til andre mennesker, gavmildhet og visdom skal fremheves. De fleste har alle disse egenskapene i seg, både positive og negative. Noen egenskaper er mer fremtredende enn andre egenskaper i ett individ enn i et annet.
"Those who are free of resentful thoughts surely find peace". (Buddha).
Dharmaen er læren, metodikken, et menneske trenger for å oppnå sinnstilstanden Nirvana. Dharmaen er oppskriften på hvordan du kan ta kontroll over de negative tankene, det destruktive tankene, i ditt eget sinn, ditt eget hode. Dharmaen beskiver hvordan å komme seg ut av sorgen, utmattelsen, angsten, hatet, oppgittheten, misnøyen og fortvilelsen, for å heller kunne oppleve genuin livsglede, ekte lykke, tilfredshet, indre fred, ro. Treningsmetoder, meditasjon, bevisstgjøring, tankevirksomhet, tankevalg, etikk, forståelse, innsikt, selvstendighet - alle viktige stikkord i Buddhas lære. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette. Ikke nå i hvertfall.
"The mind is everything. What you think you become". (Buddha).
Buddha var altså ingen gud, buddhismen inneholder ingenting hokus pokus, himmel eller helvete, du er din egen "himmel" eller ditt eget "helvete", og alt handler om tankens kraft. Her er ingen mirakler, ingen guder som kommer og ordner opp. Buddhistene ærer Buddha og hans lære ved å bygge templer, tenne lys og har Buddha-figurer til å minne dem på om Dharmaen og det viktige i livet. Men de ber ikke om nåde, tillatelse, tilgivelse eller forbanner noen slik de andre verdensreligionene gjør. Buddhismen er den eneste verdensreligionen uten en gud. Dharma tilbyr en oppskrift på lykke, til dem som måtte ønske å lære tankemetodikken. Å følge denne oppskriften krever hardt arbeid og selvransakelse. Alt dette "arbeidet" må du gjøre selv, og alene. Ingen kommer og gjør det for deg, ingen andre kan gi deg selvinnsikt, ingen andre kan gjøre deg lykkelig. Bare du kan gjøre det som kreves. Det er et av Buddhas viktigste budskap.
"No one saves us but ourselves. No one can and no one may. We ourselves must walk the path". (Buddha).
Det hele kan oppsummeres slik: Buddhas lære tar utgangspunkt i livet som det er. Det indiske verbet «budh» betyr «å våkne» eller «å bli opplyst» og «å begripe». Buddha betyr «en som har våknet». Buddhas lære, Dharma, betyr "slik ting er". Buddha ønsket likemenn blant studentene sine, ikke tilbedere. Ettersom Buddhismen er helt fri fra forestillingen om en ytre kontrollererende makt, en gud, kan den ikke kalles religion i ordets vanlige forstand. Målet for praksisen, Buddhismen, er å erkjenne og lære å kjenne sinnets natur, sitt eget sinn, sine egne tanker og tankenes kraft; det å selv bli en Buddha, en "våken", en "opplyst". De virkelig store problemene i livet vårt oppstår ofte når vi responderer på vanskeligheter/utfordringer i livet med å fylle vårt eget hode med negative og ødeleggende tanker. For å bli fri fra våre problemer, må vi ta noen valg, snu den negative tankevirksomheten og fokusere på det som er positivt i livet vårt. Vi må vi rett og slett lære oss å ta kontroll over vårt eget sinn, våre egne tanker, -forestillingen om "et fast og uforanderlig jeg" må brytes ned. Dette krever litt øvelse. Øvelsene kalles meditasjon. Meditasjon er avslapnings-/avspenningsøvelser, men også tankefokus, tankevalg, tankekontroll, visualisering m.m. Dette er Buddhas 2500 år gamle lære. Det var først mye, mye senere at Buddhas lære ble kjent her i vesten, og da under navnet Buddhisme.
"The purpose of our lives is to be happy". (Dalai Lama). Meningen med livet er å være lykkelig!
Buddhas lære er vitenskapen om sinnets natur, - en rekke metoder for å oppnå selvinnsikt. Psykologi og filosofi. Buddhistene søker å våkne, se seg selv, forstå seg selv og egen innvirkning på verden. Han sa mye mindre begripelig også den mannen. Også enkelt ting som provoserer meg. Men det meste han sier er særdeles konstruktivt. Han var en mann, ikke en gud, han var menneskelig så det kan jo hende han tok feil av og til han også! Kanskje provoserte han også med vilje av og til, i den hensikt å få oss til å tenke selv. Se med egne øyne. Vurdere. Observere, men vurdere det læreren sier. Observere, men vurdere tradisjoner. Observere, men vurdere religioner. Observere, men vurdere rykter. Observere og vurdere oss selv! Jeg er ikke Buddhist, men har lest mye filosofi i løpet av årene, spesielt Buddhas lære. Det er utrolig interessant og lærerik lesning!
Ved siden av Buddha-figuren min står en mer enn hundre år gammel bok, "Snorre", Snorre Sturlason Kongesagaer, utgitt i Kristiania av K. M. Stenersen og Co. Forlag i år 1900. En gammel og vakker bok med illustrasjoner av bl. a. Christian Krogh, en bok jeg har fått av min bestefar, som hadde arvet den av sin onkel tror jeg, dersom jeg husker dette riktig. Jeg har ufattelig mange bøker, også en reol med fylt med gamle bøker som har gått i arv i generasjoner, de eldste fra 1700-tallet.
Jeg elsker bøker, og det er noe ekstra spennende ved de gamle. Tanken på at mine besteforeldre, oldreforeldre og tippoldeforeldre har holdt disse gamle bøkene i sine hender, koste seg med å lese dem, er en hyggelig tanke. Min bestefar leste mange bøker i uken til inntil få år siden. Også han elsket bøker. Han er nå nesten blind, så han leser ikke bøker lenger, men jeg kommer alltid til å huske han med en bok i hånden. En bok og et smil. Han leste alltid i bøker, skrev bøker, og han var alltid i godt humør. En vidunderlig mann!
Bøkene minner om bestefar, for øvrig verdens snilleste og den beste bestefaren et barn bare kan ønske seg, og jeg fant det derfor naturlig å ta fram den jeg vet han liker aller best, Snorresagaen. Eller var det jeg som likte den best? Han pleide i hvertfall å vise meg illustrasjonene i denne boken, og fortelle de mest fantastiske historier om bildene. For meg var Snorresagaen en eventyrbok da jeg var liten. Av og til leste vi også i de gamle bøkene sammen, men som oftes så vi bare på bildene,illustrasjonene, mens bestefar fortalte historiene. Han hadde alltid uendelig med tid den mannen. Tid til meg. Uansett når jeg ville spille sjakk, leke med legoklosser eller bla i bøker sammen med bestefar, så hadde han tid! Han tok seg tid! En fantastisk bestefar... Boken har fått plass i vinduskarmen ved siden av Buddhaen, plassert i et lekkert Plexiglass-stativ (egentlig for tallerkener) som gir volum, luft og lys under boken. Boken ser ut som om den svever! Jeg synes kombinasjonen svevende gammel Snorresaga og mediterende Buddha ble både et vakkert og et spennende innslag i spisestuen vår.
Denne helgen skal vi bare slappe av, bare kose oss, sammen som familie, jeg, min kjære og våre to koselige små. Lage god mat, være sammen, alene, uten gjester, uten planer, bare være! Det blir fint :)
Jeg ønsker deg og dine en god start på helgen og en fin fredagskveld!
Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.
Hva er så filosofi? Det kan du lese litt om i dette innlegget: Om forventninger, blogge-mammaer, prioritering og eple-pinnsvin.
4 kommentarer:
Dette innlegget likte jeg virkelig godt*!!!:) Er sååå enig. Etter en reise i østen i 2mndr for et par år siden, fikk jeg virkelig erfare det du skriver. Har selv noen buddhafigurer som jeg er veldig glad i. Ønsker meg en stooor figur til å ha på soverommet og eller i entreen.
Mine minner meg om å gjøre gode gjerninger.
Ønsker eg en flott helg:) Nå skal jeg kose meg med flere av innleggene dine:)
Jeg føler at du er et meget fint menneske. Og Buddha passer perfekt i et norskt hjem...
Helt enkelt flott.
Selv har jeg tilbragt 7 år i det fasjonable buddhist templet Wat Khao, dypt inne i jungelen høyt oppe i Asias fjellverden.
Jeg byttet ut min karriere som bedriftsrådgiver mot Buddhas lære. Da synes jeg godt du kan ha en Buddha i stuen.
Michael Tøraasen
http//www.the-united-world-team.com
Veldig hyggelig at dere har tatt dere tid til å lese dette innlegget! Innlegget er både dypt og veldig langt, men det var viktig for meg å si litt om dette, ikke minst fordi jeg tror Buddhas filosofier, Buddhas lære, kan være til stor glede og hjelp for svært mange, også oss nordmenn, i hverdagen. Det er selvfølgelig spesielt hyggelig for meg at dere som virkelig har opplevd Østen og den positive virkningen Buddhas livsfilosofi kan ha på mennesker, likte innlegget :) Takk for at dere tok dere tid til å lese det, og takk for hyggelige og spennende kommentarer!
Jeg har selv aldri vært i østen, aldri møtt en Buddhist, men jeg håper at jeg en gang i løpet av livet vil få gleden av å reise i østen, føle på sinnsstemningen i templene, lytte, oppleve duftene, smakene, fargene! Se kunst, besøke de historiske stedene. Jeg er samtidig redd for at reisen skal bli for...turistartet! ;)
Du som har vært i østen i to måneder har nok fått oppleve denne fantastiske kulturen litt grundigere enn de fleste som besøker Asia, og all ære til deg som tok steget fra bedriftsrådgiver til Buddhist-tempelet!
Jeg har alltid vært fasinert av ekstraordinære mennesker, de som "de andre" vil kalle for rare mennesker!! :)) Jeg tar det som et kompliment nån noen kaller meg rar, - og det har hendt ;)
Alt nytt (det kan være ting, situasjoner, tanker eller mennesker) er sett på som rart. Alltid! Det rare er rart fordi det kan virke ukjent, fremmed. Og alt ukjent og fremmed kan virke litt skremmende på mennesker. Skremmende tar de aller fleste helst avstand fra. "Curiosity killed the cat!"... Men noen få reagerer, heldigvis, heller med nysgjerrighet. Forskere, astronauter, filosofer, eventyrere, oppdagere, de innovative! De elsker visjonær tankegang, visjonær forskning, ny teknologi, spenstige teorier, spenstige eksprimenter, nye opplevelser, nye erfaringer, forandring, utvikling og ny kunnskap!
Et av de kanskje enkleste, men sanneste, uttrykkene jeg vet om er dette: "Hvis du forteller en frosk som har bodd i en brønn hele sitt liv om havet, så vil den tro du er gal".
Rar er egentlig bare et annet ord for uvanlig, uvanlig gir variasjon. Variasjon gir mangfold. Mangfold innebærer ny kunnskap. Ny kunnskap gir ny innsikt. Ny innsikt gir nye opplevelser og nye erfaringer, som igjen betyr utvikling! Og så lenge vi er i utvikling får vi stadig ny kunnskap! Kunnskap er noe av det mest verdifulle vi har i verden. Kunnskap gir innsikt. Rar er bra! Skulle ønske det var flere som tok sjansen på å fremstå som litt rare av og til! Jeg føler at jeg gjorde det med dette innlegget, men det føltes helt riktig og jeg håper virkelig at flere vil finne dette innlegget etterhvert, og velge å bruke litt av tiden sin på å lese det.
Oj, dette ble visst også litt langt! :D
Ha en riktig fin uke! :)
Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.
Hei der! Tilfeldigvis kom jeg innom din blogg etter søk på "wabi-sabi",det var jo veldig bra for meg:)Jeg tror også på åpenhet og toleranse, jeg er en av de du beskriver som "rar" og har fått høre det. Tilfeldigheter har gjort livet innholdsrikt. Jeg har tilgode å reise til østen ,men Buddhaen står på sin plass med røkelse og noen håndplukkede stener fra en tidligere reise. Det gjør noe med meg å se , lukte å kjenne på denne formen for kultur, det trigger noe godt o positivt i meg.Jeg praktiserer yoga og ser at det er en perfekt form for meditativ opplevelse som gir styrke og tro på mitt indre.
Fortsett å vær rar!!:))
Legg inn en kommentar