Denne vakre skulpturen er jeg veldig glad i. Den har tilhørt min oldemor og jeg tror den er laget av gips, men jeg er ikke helt sikker. Den er veldig tung.
Jeg fikk den av min mor allerede da jeg var tenåring, og den har vært med meg over alt siden.
Skulpturen som er i underkant av 30 cm høy der den sitter, er gullfarget med en sort bunnfarge.
"Hysjjj!", hvisker han lydløst, og holder høyre pekefinger forsiktig opp foran munnen.
Den sitter på en sten eller lignende, kanskje er det vingene sine han sitter på, for det synes å være en pute eller noe annet mykt til å sitte på mellom gutten og steinen. Jeg tror det er vingene sine han prøver å skjule, og at dette er Amor, for bak steinen ligger buen hans og pilkoggen med alle
pilene i.
Han ser litt hemmelighetsfull ut der han sikker med et lurt smil om munnen. Han har nok sett mye denne lille karen. Først i min oldemors stue, så i min mormors stue, deretter mange år i min mors stue og nå i min. Han blir nok å overleve oss alle sammen, men det er hyggelig å tenke på at også kommende generasjoner vil kunne oppleve gleden av å ha den litt tankefulle gullgutten sittende å sin stue. Men Amors hemmeligheter kommer vi nok aldri til å få vite.
2 kommentarer:
å så herlig en figur,pynter veldig opp den.
fra sylvia
Takk! :)
Ha en riktig fin helg!
Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.
Legg inn en kommentar