12 års iherdig arbeidsinnsats

Etter 12 års iherdig innsats fra meg og min mann, er huset vårt endelig ferdig! Nesten.


Vi kjøpte et gammelt, ganske lite, tømret bordkledt trehus som stod på en ca. 2 mål stor tomt. Huset er opprinnelig fra ca. år 1900 og hadde en enkel sveitserstil, men huset ble flyttet til nåværende tomt og modernisert i 1940-årene. De gamle vinduene var etter den tid blitt erstattet med husmorvinduer, det gamle trappegelenderet var kastet ut, de gamle listene var erstattet med 70-tallets smale skyggelister. Alt beiset mørkebrunt. Der var vegg-til-vegg tepper i grelle farger, lag på lag med tapeter og strie på veggene, gamle strømledninger og skrusikringer, kakaolignende pulver i gulvet, dårlig isolasjon i veggene og taket måtte byttes. Men det var et koselig hus, på en koselig tomt, i en koselig by, og fjorden lå bare et steinkast unna.


Jeg er en ganske vanlig norsk kvinne tror jeg, snart 40 år (i 2009) både jeg og min mann gjennom 20 år. Vi studerte i mange år etter gymnaset, har hatt mange spennende jobber siden, men min store lidenskap, interiør, har alltid hatt en sentral rolle i livet mitt.


Da vi kjøpte huset visste vi nok ikke helt hva vi gikk til. Jeg lagde antakelig 50 forskjellige skisser og tok et år betenkningstid før jeg endelig var fornøyd med tegningene. Plutselig en ettermiddag var det bare der på tegnebrettet foran meg, drømmehuset, alle brikkene falt på plass, sånn måtte det bli! Og til alt hell var min vidunderlige mann fullstendig enig! Jeg lagde perspektivtegninger og en liten modell av huset i pappkartong. Lagde et situasjonskart (tegning over huset og eiendommen for øvrig) i en litt stor målestokk og planla hagen og uteanlegget i detalj. Interiøret i hvert et rom ble møysommelig planlagt, skisser og materialkart satt inn i en perm. Jeg lagde tekniske tegninger (fasader, plan, snitt), vi søkte, fikk byggesøknaden godkjent.


Slike prosjekter koster, både tid og penger. Dette ville bli dyrt! -Det visste vi allerede fra starten av. Skulle husprosjektet vårt i det hele tatt la seg realisere, var det ingen tvil om at vi måtte gjøre alt byggearbeidet, unntatt strøm- og vannarbeider, selv. Det ville bli mer enn nok kostbart å finansiere byggematerialene! Å skulle leie inn tømrere/snekkere/murere/malere/taktekkere og lignende for å realisere husdrømmen vår var økonomisk rett og slett helt fullstendig utelukket! Vi måtte bare ta tiden til hjelp.

Jeg lagde arbeidstegninger og detaljtegninger, og utallige materiallister og estimerte timer, satte opp kalkyler og budsjetter. Vi lagde en 10-årsplan, en prosjektplan, med byggetrinn og klare milepæler. Nå var vi innstilt på å investere ti hele år av livet på prosjektet, og satte i gang! Vi lånte det vi turte, planla å gjøre en liten del av huset om til en utleieleilighet og satset på å investere de kommende 10 års feriepenger i prosjektet.


Alle ettermiddager og kvelder, helger og ferier i 11 år har gått med. Vi gikk ikke på kino, reiste ikke på ferier eller weekendturer, dro ikke til fjells, det meste og de fleste ble valgt bort. Sant nok ikke det mest sosiale vi kunne ha funnet på, men dette var noe vi begge to virkelig hadde lyst til! Alle inntekter og all fritid var 100 % dedikert til oppgaven: Vi skulle bygge drømmehuset! Mange begriper ikke hvordan vi har orket dette, noen begriper ikke hva som har tatt sånn tid. Vel, ting tar tid. Og for å si det som det er så ble det fort en livsstil, og vi har kost oss med arbeidet, grått litt også til tider, men mest kost oss.


Nå, 12 år etter at det hele startet, er huset vårt endelig ferdig! Nesten. Helt ferdig blir vi vel aldri. Det har blitt et innholdsrikt hus omgitt av en stor hage med brosteinsbelagt uterom, oppbygde knekkhellebed, løvtrær, nåletrær, vintergrønne planter, frukttrær, blomster og stauder. Huset har et bruksareal på 435 m² (BTA - 470 m²). Det inneholder 7 soverom, 4 bad, entreer og garderoberom, kjøkken, ca. 100 m² stue, 40 m² lekerom/trimrom, solrom, en liten vinkjeller, boder, IR (Infrarød)-badstu og utendørs, oppvarmet, massasjebad (spa) for å nevne noe.


I tillegg til hovedhuset har vi bygd en badepaviljong (for spaet) på eiendommen, vinterisolert lysthus/hagestue for bruk også vinterstid, grillpaviljong for varme sommerkvelder, en stor dobbelgarasje og en vinterisolert utebod/sportsbod for lagring av sykler, overvintrende planter og hagemøbler. I år blir vi også ferdig med siste byggetrinn; Et lite viktoriansk-inspirert drivhus. Sammenlagt et areal på totalt ca. 120 m².

Sum arealer: 590 m² (BTA). I tillegg er huset er omgitt av ca. 100 m² terrasser. Ting tar tid...


Vi har vært så heldige å få to skjønne barn også i løpet av disse årene, som nå er begynt på skolen. Vi har antakelig byens eneste 7-åringer som vet forskjellen på at noe er i vater og at noe er i lodd, hvordan man regner ut diagonalen på et bygg, hva betong består av og hva som er forskjellen på varmforsinket spiker og vanlig spiker. De har vokst opp midt i byggetiden, og tror at det hele er helt normalt. Glade, alltid blide, unger, som elsker å hjelpe til i hus og hage. De har ofte venner på besøk, som synes det er fryktelig spennende med alt det rare vi holder på med hjemme hos oss. En rosakledt jentunge med sommerkjole, fletter og hammer er en blid jentunge! Som mor, så datter ;)


Jeg vil i denne interiørbloggen bl. a. vise litt av huset som vi er så utrolig fornøyd med, og stolte av, fortelle litt om de forskjellige prosjektfasene vi har vært igjennom, og komme med tips og idéer som kanskje kan være av interesse for andre som har vurdert å sette i gang med, eller er i gang med, lignende husprosjekter. Alle slike husprosjekter er ufattelig krevende mens de står på, men også ufattelig givende, og nå som vi nesten er ferdig er det meste av slitet glemt, vi husker bare alle de hyggelige stundene og tilfredshetsfølelsen etter hvert som de forskjellige byggetrinnene stod ferdig!


Nå er det middagsselskaper med venner og familie, feriereiser og båtturer som planlegges, mens vi sitter godt tilbakelent i spaet i badepaviljongen, omgitt av turkist lyssatt 39 graders vann, med massasjedysene på fullt, mens vi nyter ett glass temperert vin i kveldssola etter at ungene har sovnet. Med badepaviljongens glassdører på vidt gap, ser vi alle lyktene med levende lys og blomstrende epletrær, og kjenner tydelig duften fra de 150 blomstrende syrintrærne som omkranser eiendommen, og spør oss selv "Var det verdt det?" Svaret er "JA!" Ja, det var verdt det!


English version of this article: "12 years of hard work".