Savner du det du også? Det friske, det lette, det enkle, det levende, det positive, det hverdagslige, i nyhetsstrømmen på Facebook og i andre media? Livet før Covid, før strømkrisen, før klimakrisen? Jeg savner også det utenomkroppslige i media, all fokus i media de siste årene handler enten om at vi risikerer å dø av Covid, kulde, flom, jordskred eller snyskred, om at livsstilen vår kan ta livet av oss fordi vi er for late, for fete og alt vi spiser er enten feil eller farlig, det meste er begge deler.
Og kroppene vår er visst aldri pene nok heller, rynker i pannen er ikke lov i 2022 til tross for alle bekymringer media kontinuerlig dytter på oss. Vi må slanke oss enda litt mer, og det i kombinasjon med at vi må skaffe oss større rumpe, større pupper, større øyne, eller var det mindre pupper det skulle være nå, jeg husker ikke, og jeg bryr meg ikke, poenget mitt er at ingen burde bry seg om å lese noe så dumt, fordi det burde ikke være lov å skrive noe så dumt i media.
Og uansett hvilken hårfarge vi enn er født med så bør vi så avgjort endre den ellers er vi kjedelige og utrendy. Klærne vi går med er også feil, hver sesong blir vi påminnet om det, minst 4 ganger i året bør vi se på garderoben vår med kritisk blikk. Det kan se ut som om at ALT må endres nesten uansett hvordan vi ser ut, og samtidig må vi selvsagt være miljøbevisste og velge miljøvennlige klær, miljøvennlig hårfarge, miljøvennlig sminke o.s.v.
Hva med å heller slutte å kjøpe alt som sponsede "influensere", magasiner og aviser i samarbeid med sine "samarbeidspartnere" (sponsorbedrifter) forsøker dytte på oss? Når er nok nok? Vi trenger ikke nye farge på stueveggene hvert år, vi trenger ikke større rompe, pupper eller lepper, det vi trenger er bedre lesestoff!
Også hjemmene våre er offer for produktpusherne, -malingsprodusentene trenger at vi stadig kjøper mer maling, men trenger jordkloden vår det? Og trenger vi det? Jeg har hatt verdens mest utrendy hus i noen år nå, fordi jeg har ikke malt vegger og tak i mørke blågrønne farger, og året etter malte jeg dem heller ikke i jordtoner og terracottafarger, o.s.v., jeg beholder veggene lysegrå og lys gråbeige, og beholder alle tak og vinduskarmer hvitmalte, fordi jeg liker de fargene og fordi det meste av kunst og møbler (uansett farger) passer sammen med disse fargene, -følgelig slipper jeg også å skifte ut møbler, kunst, pyntegjenstander og tekstiler til stadighet.
Noen vil trolig hevde jeg er veldig kjedelig hvis jeg ikke endrer farger på stueveggene i minimum hvert annet år, men det bryr jeg meg slettes ikke om, fordi jeg synes ikke det. Sant å si så synes jeg at folk som føler at de må bytte farge på stueveggene sine en gang i året for å være spennende, ofte er de menneskene som er de kjedelige. Les gjerne den setningen en gang til, fordi dersom vi er kommet dit hen at det forventes av oss, så er det også tegn på krise, - identitetskrise.
Jeg og mine trives best i et lyst hjem som fylles med dagslys, derfor har vi mange vinduer og kun noen få og flortynne lette hvite gardiner sommer som vinter, og derfor vil jeg aldri føle at trender som tunge mørke tykke fløyelsgardiner er noe som angår meg og mine, vi trenger det ikke og vi liker det ikke. Vi! Og det er jo jeg og min familie som bor her. Det mest miljøvennlige du kan gjøre å å velge en varig stil, velge en stil DU SELV liker, og skap et personlig interiør over tid heller enn å kaste deg på trender som kommer, fordi trender er kun trender dersom folk lar seg manipulere til å kjøpe alt det som hevdes å være "årets trend", enten det er farger, klær, kjøkkeninnredning, gardiner, interiørnips, leppestørrelse, rompestørrelse eller skiutstyr.
Jeg forlot Glassveranda i en lang periode fordi jeg ble uvel av å se alle forslag til bestikkelser som rydde inn i mailboksen min.
Glassveranda var på topp ti over leste blogger i ca. syv år, på topp 3 i enkelte perioder også, da jeg fremdeles skrev regelmessig, og med slike besøkstall følger det gjerne med flust med tilbud om varer, messebesøk og reiser, produktplassering og skjult markedsføring, og jeg hadde ikke lyst til å ta del i noe av det.
Jeg unngikk alt presset fra de kommersielle produktpusherne enn så lenge jeg skrev anonymt her på Glassveranda, men etter at en avis oppdaget hvem som stod bak Glassveranda kom det i ettertid mange fler henvendelser fra både boligmagasinene og stadig nye aviser, ja til og med TV-kanaler, så jeg valgte derfor bare å offentliggjøre på bloggen hvem denne "Ann på Glassveranda" var.
Etter det var gjort ble innboksen min et helvete å relatere til, det ble for mye logistikk, for mange tilbud og henvendelser jeg følte jeg burde/måtte ta meg tid til å besvare, og timene jeg før kunne bruke til å kose meg med å skrive om hus- og hagetema gikk plutselig bort til å besvare mail, og på toppen av det hele ble flere profesjonelle aktører fornærmet hvis jeg ikke svarte omgående eller avslo det de tilbød. Det hele ble etter hvert for slitsomt, det var ikke gøy lenger, jeg ville ikke skrive om produkter og tjenester mot betaling, det var ikke det jeg ville med Glassveranda.
Jeg kunne solgt Glassveranda den gang og tjent penger på det også selvsagt, heller enn å slutte å skrive, jeg vet jo det, visste det, men det føltes så fullstendig feil, fordi da måtte jeg ha solgt nettsiden "som den er" for at den skulle hatt verdi for en eventuelt ny eier, fordi verdien ligger jo i form av mange treff på søkeord i bl. a. Google, og mange treff skyldtes ganske enkelt et stort antall reportasjer/innlegg på Glassveranda, dermed ville det å selge Glassveranda ha medført at jeg mistet eierskap til, og kontrollen over, hvordan bildene fra hjemmet vårt og hagen vår ble brukt i fremtiden, samt alle tekstene som til tider var ganske personlig, -å selge Glassveranda var derfor aldri et alternativ heller.
Jeg har derfor aldri tjent en krone på Glassveranda, har kun hatt utgifter med denne nettsiden, det var derfor kanskje galskap å ikke benytte sjansen til å selge den, mange sa nettopp det direkte til meg også, men avgjørelsen føles ikke feil i ettertid heller, jeg er glad jeg valgte å heller ta en pause fra hele sirkuset. Jeg er nok heller ikke alene om å ikke tjener penger på hobbbyen min, tenker de fleste opplever det uten at de bekymrer seg nevneverdig over det.
Etter at jeg, og mange med meg, i to år nå har sittet hjemme å iakttatt en stor og kontinuerlig farevarslende "elv" av coronanyheter vokse seg stadig bredere og større i Facebook-nyhetsfeeden, så ønsker jeg rett å slett å bidra til å skape lesestoff som er friskt, lett, enkelt, levende og positivt, og tilgjengelig for alle.
Det er for mye fokus på kropp og utseende, for mye reklame som forteller oss hva vi trenger og hvordan både vi og hjemmene våre "skal" se ut, og det er for mye fokus på farer i verden i media nå, smittsomme sykdommer og klimakrise i nyhetsstrømmen! Vi kommer til å bli noen negative, livredde, sure, bitre, utslitte og oppgitte mennesker hvis vi bare skal lese om fare for krig, fare for smitte og fare for klimakatastrofe. Det er klart vi skal holde oss oppdatert på viktige og nødvendige nyheter, det er ikke det jeg mener, men det må være bedre balanse i nyhetsstrømmen enn det vi har i dag, litt av begge deler, ellers stenger hjernene våre ned og blokker ute alle nyheter til slutt, og da får vi en virkelig livsfarlig verden.
Jeg vil dele litt hus-, interiør-, hage- og uteromsinspirasjon her på Glassveranda fremover, slik at jeg kan bidra til et litt mer friskt, positivt og lettere lesestoff enn det nyhetsstrømmen på Facebook byr på i dag. Hvorvidt jeg når ut til noen i nyhetsstrømmen i elven av negativitet vil vise seg, men leser du dette så fant iallfall du fram hit, så da er det håp om at også flere vil ta turen innom Glassveranda på besøk av og til. Om fem eller 5000 leser det jeg skriver her er ikke det viktige for meg, jeg bare deler noen ord og bilder her av og til jeg og så blir jeg glad om noen titter innom. Back to basics.
Denne helgen pakker vi ned julen hjemme hos oss, det du ser er bilder fra benken under vinduene i spisestuen hvor jeg allerede er ferdig å rydde vekk julen, vi har vasket lett over alle flatene for å få vekk siste rest av julekakesmuler og glitter, og har kun satt fram en enkel grønn glassvase jeg har eid i mange år fordi jeg synes farget glass er flott, og satt en bukett friske blomster i vann, de er sikkert ikke trendy de heller, men jeg liker slike blomster og bryr meg slettes ikke om å sjekke om grønne glassvaser er "lov" i år i følge "trendene" denne vinteren eller om disse hvite blomstene er "helt ut", fordi blomster generelt gjør meg glad og jeg liker vasen.
Velger du farger og ting du virkelig liker når du en gang i blant investerer i noe nytt så blir det en varig investering, en ting du beholder og tar godt vare på i mange, mange år, kanskje hele livet. Det er ikke bare det beste for miljøet fordi det blir mindre søppel i verden, mindre foruresning fra fabrikker, mindre energi/strømforbruk i verden og mindre råvaresløsing, men det er også bedre for privatøkonomien din, og du kan heller bruke tid og penger på ting som virkelig betyr noe i hverdagen din: Sørge for nok søvn, lese mange gode bøker, drikke te, se fler soloppganger, fler solnedganger, høre på ny og gammel musikk, gå en tur i naturen eller rundt boligfeltet enten du foretrekker gjøre det alene eller sammen med en du liker ekstra godt, bruke tiden og pengene dine på ting som gir livet ditt mening, og på opplevelser som får deg til å smile og le mer!
I stedet for å skifte farge på stueveggene titt og ofte så bruk heller tid og penger på en hobby du elsker å holde på med, bruk tiden til å kose deg mer! Ikke bruk tiden din og pengene dine på å kjøpe en ny trendy vase hvis du allerede har en vase du liker og som attpåtil virker, -Det er å oppfylle produktpushernes drømmer og ikke dine egne! Livet er for kort til det, også selv om det skulle vise seg at du blir hundre år gammel.
Planeten Jorda har vi jo kun til låns fra kommende generasjoner, og nålevende generasjoner genererer aldeles for mye søppel! Jorda trenger at vi som lever nå blir litt mer bevisste på hva vi egentlig trenger. Kanskje duger det vi allerede har? Kvitter vi oss med ting kan kanskje noen andre bli glad for å få det heller enn at vi kaster tingene, man vet aldri, så prøv å tenk gjenbruk, alltid, av klær, ting og byggematerialer fra hus og hage, det aller meste kan brukes til noe av noen, og det som du ikke lenger ser potensiale i kan andre plutselig se potensiale i, det vet jo alle som har en X?
På benken i spisestuen står blomstene og bader i lyset fra vindene på formiddagen mens de sammen med meg venter på at dagene skal ble litt lengre og lysere, her vi bor (i Mo i Rana på Helgeland, -det er bra nøyaktig midt i Norge) er det nesten så vi kan se forskjell på lyset fra dag til dag nå i januar.
Det er knitrekaldt, klarvær og snørikt ute, det gjør det både vakkert utenfor vinduene og ikke så mørkt til tross for mørketid, og i slutten av måneden er jo solen tilbake, og med det har vi overlevd nok en mørketid til tross for alle verdens farer. -For det går jo helst bra, -det er så fort gjort å glemme når man ser nyhetsfeeden på Facebook, men så mye lettere å huske når man kan titte på en bukett friske levende blomster ved vinduet enten man nyter morgenkaffen eller en kopp god varm te om kvelden.
Vi får alle forsøke gjøre det vi kan for å gjøre verden til et vennligere, enklere og litt hyggeligere sted, enten det er stort eller lite vi kan gjøre, fordi litt er så inderlig mye bedre enn å gjøre ingenting, og selv kan jeg forhåpentligvis bidra litt til mer positivitet i verden ved å dele litt bekymringsløs hus-, interiør-, hage- og uteromsinspirasjon, og kanskje små ideer til hvordan livet og hverdagen kan bli litt mindre skummel og litt mindre komplisert.
Jeg er vaksinert 3 ganger mot Covidviruset dersom noen lurer på det, det gikk fint. Jeg bruker fremdeles munnbind i møte med mennesker utenfor min nærmeste familie, det går også fint. Jeg gjør ingen av delene fordi jeg er livredd eller hysterisk, men fordi det kan redde liv og forhindre ytterligere hysteri ;)
Jeg ønsker deg en fin ny uke!
Ann,
Ann,
Glassveranda.
Følg gjerne Glassveranda for regelmessig påfyll av inspirasjon til hus, interiør, hage og uterom:
